susanne louise: 14 dager i sola

Klokken er 04.29 norsk tid og jeg sitter i skrivende stund på en norwegian fly hjem til oslo fra dubai. Det hadde vært galskap og kanskje litt umulig å poste dette blogg innlegget herognå og da skjønner du at jeg har gjordt det etter jeg har kommet meg trygt inn i leiligheten i snøfylte oslo.

Jeg har akkurat spist andre halvdel av min selvlagde matpakke samtidig som den nitti kroners frokosten blir servert ombord, og har spist en oreo cookie eller seks og krysser fingra for at jeg ikke ser de igjen.

Jeg må innrømme at jeg blir nervøs når jeg flyr, jeg har gjordt det alt for mange ganger før men summe lyden når vi tar av, turbulensen underveis og tanken på at ikke alle skrur av mobilen før vi tar av får meg til å sjelve litt, helt krise.

Akkurat nå fikk jeg beskjed over høytalerne at vi må mellomlande i stockholm for å fylle bensin (direktefly, my ass) og kommer til å lande en hel time etter planlagt tid. Jeg har allerede sitti seks frikkin timer på flyet og kommer til å sitte to og en halv time til. Beklager utbrydde, litt smågretten etter lite søvn i litt rare stillinger i flysete.
Ska'kke værra eneklt!

Men jeg kan ikke klage, selvom jeg sitter trangt og ser på at dokøen blir lenger og lenger, og lenger så har jeg hatt fjorten fantastiske dager i sunny dubai. Åtte dager ved bassenget, fire dager på stranda og to sandstorm dager. Ukene begynte med et par overskya men sol dager, men de siste dagene hadde vi rett over tretti grader, svak bris og deilig vann.

Starbucks frappechino hver dag, frokost på stranda, barbeint og havanas på føttene hver dag, pedikyr, dunkin' doughnuts, et av verdens største shopping mall, god mat til en hver tid, shisha, shopping shopping shopping er bare noen av tinga jeg har nyti og kommer til å savne når jeg kommer hjem. Jeg må si at jeg ikke gleder meg veldig til å base i den kalde snøen...jeg savner dubai allerede.

Da har jeg kommet meg hjem, vært hjemme i et par dager og ser fortsatt på haugen av klær som renner ut av koffertene, støvet som har samla seg på alle flater de to siste ukene, hybelkaninene som har vokst og blitt mange fler og plakater som faller ned fra veggen. Generelt er BOMBa rom som jeg med mine to bare hender og solbrune kropp skal innta. Når jeg er ferdig her skal veggene skinne og et slikkbar gulv skal oppnåes. AMEN.