hjem

Det er mandag, klokka er halv sju og jeg har nettopp kommet meg hjem fra en veldig bra dag på skolen, dvs pool party med "revival gruppa" mi. Jeg har ei flott britisk dame med navnet Angela West som pastor som inviterte hele gruppa på ca 70 til hennes hjem, kjøkken og basseng.

Revival gruppe er det kanskje noen som lurer på hva er? Denne skolen har 3 årstrinn der første året i år er på 950 pers. Vi har for det meste timer der alle er tilstede, men man bygger ikke relasjoner og får ikke oppfølgelse med så mange mennesker i en klasse. Da har de delt opp i grupper på 60-70 pers i hver gruppe (Revival Group) der man har èn pastor og en haug med interns (3.året) som følger deg opp. Og jeg har blitt tildelt en fantastisk dame med fantastiske interns!

Hjemme lengselen har dabba av, leiligheten begynner å se ut som et hjem, leksene begynner å hope seg opp og tænen er opparbeida. I starten var det vanskelig å roe seg, jeg holder fortsatt på å komme over "sjokket" at jeg faktisk dro og oppå det hele så overvelmede mye Guds-nærvær som man aldri helt blir vant med og vet ikke alltid hvor man skal gjøre av seg. Jeg har lært å stole på Gud mye siden jeg kom hit og ber for bilen vår hver dag. Jeg har foreløpig mat på bordet og klær på kroppen, så det er mye å være takknemlig for. Det er mange som ikke har penger nok til dette året som går i troen og ser at Gud forsørger og stiller alltid opp og det er spennende å leve gjennom deres vitnesbyrd på det.

De som underviser har mye visdom på lager og går alltid til grunnteksten med det de underviser, det har bare gått èn uke og jeg har ikke klart å fordøye det jeg har lært enda. Så det kan bli spennende!

Jeg savner norge i ny og ne, men fryder meg over tiden jeg får her - da jeg kjørte hjem ista måtte jeg bare smile for meg selv da det gikk opp for meg at jeg kjører min egen bil, har på meg skjorts og singlett, det er en vakker solnedgang foran meg, jeg hører på deilig musikk, og dagene mine handler kun om Gud. Det kan ikke bli noe særlig bedre enn dette?

Send meg gjerne oppdateringer på livet deres på mail - jeg er på andre siden (nesten) av jorda men vil ikke gå glipp av spennende ting som skjer i livene til de hjemme!

Lovsangen mandags formiddag, "Let heaven come on earth as it is in heaven!"

Love y'all.

forbønn

Endelig er internettet oppe og går i leiligheten, Starbucks og Yaks mister stamkunder og alle blir litt mer usosiale i leiligheten - skyping med familie og venner hjemme i norge og oversikt over økonomien gjør oppp for det.

Bil har vi også kjøpt oss - en koslig gammelmanns Mercedes Benz E320´95 modell. Så langt fungerer den, og foruten at "check engine" lyset kommer på i ny og ne og mekanikern sier ikke stress så går den greit og vi føler oss velsigna som fant den så fort.

Økonomisk kunne det vært bedre, ting er billigere her i det lovende land, men det er mye man skal ha i oppstarten og når dollar'n stiger så blir ting dyrere. For å være dønn ærlig så begynner jeg å slite, men stoler på at Gud forsørger meg. Vær gjerne med å be om økonomisk gjennombrudd eller noe i den duren! (Hvis du vil donere en liten slant er det lov åsså.)

Skolen har begynt og jeg føler meg på rett plass når det kommer til undervisningen, det er mye krutt i folka som underviser - som b.la Kris Vallotton og Bill Johnson!

Konklusjon: Jeg trives!

Oversvømmelse

Da var jeg på plass i leilighet!

Seng er kjøpt, og med rosa sengetøy føler jeg meg som den prinsessa jeg er. Jeg har visst god inflytelse og overtalte jentene om rosa dusjforheng samt rosa badematte og rosa tannbørsteholder. Jeg har altså fått det ultimate jentekollektive med flotte jenter og rosa overalt! Svein Egil (far til Henriette) var litt beskymra for at vi skulle kjøpe rosa sofa, så han dro ut og kjøpte alle møblene til stua og kjøkkenet for oss, uten at vi løfta en finger - snakk om sørvis!

Første dagen så ut til å være en strålende dag, fram til jeg skulle teste doen for første gang. Jeg er godt vant med norske rør og tenkte ikke noe mer på det, jeg fløsha ned, det tok litt lang tid, jeg fløsha en gang til og da rant det over..og det stoppa ikke..badet ble til et basseng. Det ordna seg tilslutt og alle fikk en god latter og bilder av meg (fullt påkledd) i dusjen, skamfull bak det rosa dusjforhenget.

man ser ikke bassenget, men her havna jeg da doen rant over..

- Jeg hopper rett over fra skamfull til seriøst og spør om dere har lyst å være med på å be om at vi får ordnet kjøp av bil iløpet av uka (uten å bli rundtlurt). Bil blir veldig viktig da det er lange avstander mellom steder her i Redding.

- Be også om at økonimien ordner seg, jeg har det meste på stell der, men ting koster litt mer i oppstarten enn det jeg forventa.

Til dere som vil skype, jeg vil også skype! Men vi får ikke internett før neste uke i leiligheten så fram til da sitter jeg på en deilig kafè med en kopp kaffe i hånda og tenker at det er kleint å skype her. Savner trynet til alle sammen og det er først nå det går opp for meg at jeg ikke ser flesteparten av dere før neste sommer.

Send meg mail på face eller gmail om det er noe, hva som helst! OG add meg på skype: susannelouisekapstad

LOVE

JUST ARRIVED..

..in Redding!

Det er varmt, selvom Lars har på seg ullskjorte. Her sitter vi på In N' Out og har akkurat konsumert den første av sikkert mange burgere, samtidig som vi soler oss i, nettopp varmen.

Før jeg dro fikk jeg mange spørsmål om jeg var klar for dette, om jeg var spent eller nervøs osv. Det eneste jeg kunne svare da, var at jeg ikke hadde noe svar. Men:

Jeg var klar praktisk, men ikke mentalt.

Jeg var spent, men vet ikke helt hva året innebærer enda.

Jeg var ikke nervøs, men er det nå.

Det gikk opp for meg da jeg satt på dass på flyet at jeg faktisk skulle bo her ett år, og ikke se de fleste av vennene mine før neste sommer.

Jeg fikk hjemmelengsel to dager før jeg dro.

Jeg glemmer at jeg skal bo her og tror at jeg er på ferie. Plutselig slår det meg, igjen og igjen.

Jeg elsker været og gleder meg til å komme meg til rette i leilighet og starte skole.

Blanda følelser.

I'm moving to California..

..wish me luck.